AGILITY

NES, 12. OKTOBER -08

Vi har jo egentlig lagt opp ;-) Men siden vi fikk overnattingsbesøk av Marianne, som skulle delta på Nesstevnet, så meldte vi oss på. Det var jo nesten i nabolaget. Og det var jammen bra, for stevnet begynte allerede kl 8!

Løpene gikk ikke akkurat overraskende bra. Vi begynte med Hopp og det pleier jo å fungere ganske bra om en ser bort i fra slalomen. Men i dag gikk det seint. Fikk ingen bane feil, men masse tidsfeil. Siden det var mange som diska fikk vi i det minste oppleve å bli premiert J 5. plass ga oss matskål og kobbel. I Agility var det akkurat som i hopp, en grei gjennomføring, men veeeldig seint. I tillegg så fikk vi en vegring på det ene hoppet. Dommeren var ganske rask til å dømme vegring.

Dette er faktisk de dårligste løpene vi har gått og det sier ikke lite. Skal ikke se bort i fra at det kan ha en sammenheng med at vi jo ikke har vært på trening siden i vår. Selv om vi trener en del hjemme så blir det ikke det samme. Men det er frustrerende at den farta vi får opp her hjemme, er vi ikke i nærheten av på konkurranser. Men det stor forskjell på treningene her hjemme om jeg har lagt ifra meg godbitene eller om de er i handa. Det har Vina full kontroll på! Film nr 9,10 og 13

Uansett så var det morsomt å treffe igjen Eidsvoll-gjengen og ikke minst å se knall-løpet til Anine og Trischa. En del av løpene til Aurora, Sindi og Trischa kan du se her. Og så er det morsomt å se på Marianne og Ask i aksjon. Ask er jo en superrask islending og flott at de som er vant til å se Vina og meg får se islendinger i den andre enden av skalaen også.

Film nr 11 og 12 er i fra Nesstevnet.

Resultat.

Hopp 1M: vegring:0, feil:0, tidsfeil:39,51, totalt: 39,51   5.plass av 9 hunder som startet

Agility: vegring:1, feil:0, tidsfeil:50,69, totalt:55,69   10. plass av 12 hunder som startet.

Dommer: Roger Petersson

TOPPFART ;-)

I dag hadde vi en oppmuntrende trening. Jeg hadde funnet fram "den perfekte" belønningen og Vina fulgte meg som en skygge. Irene og jeg skulle bygge opp en bane ute på tunet og måtte på låven for å hente de hindrene som sto der, bl.a vippa og bommen. Det er neimen ikke helt enkelt å flytte på vippa når Vina var opptatt med å vise seg fram. Den er tung nok som den er fra før om ikke Vina skal stå oppå den tillegg. Så fort Vina gikk over vippa, så snudde hun og gikk den tilbake igjen før den rakk å vippe på plass igjen, i håp om å få belønning. Og mens vi dreiv og bygde banen så tok hun alle de hindrene vi gikk forbi, med et blikk som sa: "nå fortjener jeg vel belønning?" Da banen var ferdig og vi var klare til innsats, så viste Vina fram sitt beste og satte inn toppfarten sin. Dette er selvfølgelig et relativt begrep og neppe det andre vil betegne som noen toppfart. Men som du vil se av videoen så er dette noe helt annet enn det vi viser på de tidligere filmene fra våre konkurranser. Og noe større fart enn dette tror jeg det ganske enkelt ikke noe håp om å få til på en agilitybane for Vina og meg. Men om vi får til denne "toppfarten" i en konkurranse så vil jeg være kjempefornøyd. Farten Vina setter opp når jager fugler er selvfølgelig noe helt annet, men så er det jo da snakk om en "viktig jobb" som skal utføres ;-)

Hva hemmeligheten var? Nystekte pannekaker, noe som det er lenge siden vi har hatt.

Treningen kan du se her, en med innersvinger og en med yttersvinger.

Med "aksjon slanking og kondis" går det forøvrig svært dårlig.....

SOMMERSTEVNET 22. JUNI -08.

Ny konkurranse, nye muligheter. Denne gangen foregikk på det på Vesterøya, Sandefjord. Det skal selvfølgelig mye til for å slå arrangementet til Eidsvoll og Nannestad hundeklubb ;-), men all ære til Tønsberg og Sandefjord hundeklubb. Stedet hadde gode fasiliteter og 3 baner som gjorde at klasse 1, 2 og 3 hadde hver sin bane, selv med ca 200 hunder var det et effektivt og godt organisert stevne. Anbefales. Her hadde de utenlandske dommere og dette gjorde det litt ekstra spennende. Dømmer og lager de annerledes baner? Ekstra morsomt var det å treffe en av mine "nettvenner" og ikke minst se på hennes islending i aksjon. Ask og Marianne er beviset på at også islendinger har fart og kan gjøre det godt i agility J Med litt mer trening kommer disse til å gjøre det bra. Stå på videre Marianne!!

Hvordan det gikk med oss? Tja, sånn som vanlig…. Dommeren var svensk og hadde satt opp morsomme baner, men de krevde ganske mye pugging for å få med seg alle hindrene.

Hopp hadde slalom som 2. hinder og der gikk det supertreigt. Treneren har helt rett i at på en dårlig slalom så tapes det mye tid. Men etter hvert så fikk vi opp farta så jeg er ganske fornøyd med de siste 2/3 av løpet. Og hadde vi løpt 1 sekund raskere så hadde vi slått en hund som ikke disket. Fikk ikke filmet dette løpet.

I agility så begynte vi bra med brukbar fart. Men så kom jeg for langt foran Vina og hun stopper helt opp, tror jeg fikk en vegring der. Og etter dette så gikk det "i sirup" Vina begynte til og med å følge med på en hund som gikk på utsiden av ringen. Film nr 8 sier det meste. Jeg må nok bare fortsette med å ta alle yttersvinger og passe på å ha riktig plassering i forhold til Vina.

Resultat:

Hopp 1M. vegring: 0, feil: 0, tidsfeil: 20,92, totalt: 20,92. Plassering: 7. plass av 12 hunder som startet.

Dommer: Peter Holmberg.

Agility 1M: vegring: 2,  feil: 0, tidsfeil: 45,07, totalt: 55,07. Plassering:13. plass av 16 hunder som startet.

Dommer: Peter Holmberg

NORDKISA, 25. mai-08

Nytt stevne, nye muligheter. Dette var et dobbeltstevne der EHK arrangerte konkurransen på lørdag. Da jobbet jeg som tidtaker i banen for liten og mellom klasse og fikk dermed god mulighet til å se på de andre i "vår" klasse. Og de var flinke! Nesten ingen som disket, så i dag var det ikke noe forhåpning om en hederlig plassering for vår del.

Dagens hopp var en bane som hadde 2-3 steder der det var mulig og velge feil hinder, men ellers en enkel bane. Det ble nok et greit Vina-løp. Med en veldig treig slalom, antydning til fart på starten og inn til mål. Vi fikk ingen banefeil, men mange tidsfeil som vanlig.

Agilitybanen var også en enkel bane uten noen feller. Jeg tror at Vina går best når jeg er i bevegelse og for å få til det så har jeg funnet ut at jeg, i motsetning til god føring, må velge mest mulig yttersvinger. Dermed så var det stort sett bare å løpe rett fram uten å tenke på hvor jeg skulle veksle. Også i dette løpet ble det et greit Vina-løp. Men med en mye bedre slalom enn i hopp. Hun økte faktisk farten på slutten og holt bra fart helt fram til toppen av mønet. Så jeg er veldig fornøyd med dette. Her gjelder det å ta tak i de små positive tingene ;-)

Resultat:

Hopp 1M: vegring: 0, feil: 0, tidsfeil: 24,44, totalt: 24,44. Plassering:8. plass av 11 hunder som startet.

Dommer: Marianne Mowè

Agility 1M: vegring: 0, feil: 0, tidsfeil: 30,19, totalt: 30,19. Plassering: 5. plass av 9 hunder som startet.

Dommer: Marianne Mowè

Jeg må innrømme at jeg har gått litt lei agilitytrening i det siste og hadde nærmest bestemt meg for å pensjonere oss etter dette stevnet. Jeg syns ikke vi får til noen fremgang og vet ikke helt om det er noe vits i å fortsette. Tror kanskje vi er kommet så langt som det er mulig med meg som fører. Vina løper fort kun når hun skal jage katter, fugler, rev eller andre inntrengere på sitt område. Selv når jeg slipper henne løs på skautur så springer fort de første 100 meterne og så tusler hun av sted resten av turen. I hvert fall så lenge det ikke dukker opp noe å jage. Jeg har hatt noen gode forsetter om å begynne å jogge for å bedre kondisen min og minske vekta noe. Har jeg med Vina på disse turene må jeg faktisk løpe tilbake for å se hvor det blir av Vina. Og jeg jogger ikke fort! Nå leste jeg et sted om en annen rase, Finsk lapphund, at dette er en rase som er avlet for å bruke hele dagen på å samle og drive flokken over store avstander og dermed må rasjonere kreftene. Dette er jo også tilfelle for en Islandsk fårehund. Så vi kan jo bare slå fast nok en gang at Vina er en meget klok hund som ikke sløser bort kreftene sine på en agilitybane J Vekta hennes kan være en del av årsaken, men jeg har gitt opp å slanke henne.

Agility = fart, Vina og meg = ikke fart!

Men agilityen i dag var i mine øyne en framgang. Selv om ingen andre så det, så så jeg at Vina løp en del av banen! I tillegg så har vi hatt noen treninger her hjemme, ved hjelp av den perfekte forsterker, der Vina har løpt igjennom slalomen. Så jeg tror jammen vi skal ta tak i dette og fortsette litt til. Agility er jo morsomt og treningsgjengen i EHK er en trivelig gjeng som det er morsomt å være en del av. Viss vi kan få til at Vina tar fram "toppfarten" som hun viser på enkelte treninger og lar det blir normalen istedenfor unntakene og i tillegg tar det fram i konkurranser, ja da er jeg mer enn fornøyd. Større ambisjoner enn det har jeg ikke. De sparer jeg til min neste hund ;-) Men det var det å få det til…….

Pinsestevnet 10. mai-08

Ja, ja så er vi på vei til vår virkelige agilitydebut. Det 1. offisielle stevnet utendørs. Følelsene er litt blandet.

Likegyldig: fordi det kommer vel til å gå som vanlig, et helt greit løp i rusletempo.

Gruer meg: tenk om Vina stopper på 2. hinder og blir stående! Hva skal jeg finne på da?

Gleder meg: det er jo alltid en mulighet for at akkurat i dag så kommer Vina til å vise seg fra sin aller beste side? Dessuten så er det morsomt å se på alle de andre som deltar.

De sier at agility er moro. Tja, jeg vet ikke helt jeg. Når jeg endelig har fri ei helg så må jeg stå opp før kl 5 og kjøre i to timer for å være på banen i 2 x 2 min. Tror nesten jeg foretrekker senga jeg? Men, men vi er nå påmeldt og skal ta det som et stopp på turen hjem. At det blir en veldig lang omvei tenkte jeg ikke på da jeg meldte oss på.

Selv etter to snuoperasjoner for å hente ting vi har glemt så er vi likevel framme i passe tid. Og hva møter oss her? Parkeringsvakter som skal ha parkeringsavgift. Dette er noe som irriterer meg. Tror de virkelig at vi lar bilen bli hjemme fordi de tar parkeringsavgift? På et agilitystevne så ville det ikke blitt mange deltakerne om vi skal reise kollektivt eller komme gående eller syklende. Dette er en rein inntektskilde og da kan de vel bare øke deltakeravgifta tilsvarende eller gjøre som en annen foreslo, arrangere en åpen klasse i tillegg?

Det ser ut til at Kongsberg Hundeklubb har et flott anlegg midt inne i skauen. Og med dette knallværet så må det jo bli et perfekt stevne. Fint område å lufte bikkjene på er det også. Så da er det bare å vente på at det er på tide å brife. Og nervene begynner å piple fram... Vi er 4 fra EHK som skal starte i klasse 1M. Morsomt.

Først skal vi gå Hopp. Banen ser ut til å være veldig grei. Ingen feller og viss jeg glemmer banen så er det bare å ta det neste hinder og det er nesten garantert riktig.

Så er det vår tur. Jeg prøver å gire opp Vina litt med litt "slossing". Jeg tror det virker litt på farten hennes på de første hindrene. Det blir et helt greit Vina-løp. Jeg har sett henne raskere, men også atskillig treigere. Vi gjør ingen feil, men får 24,30 tidsfeil. Men det er fortsatt god klaring til maksimaltida. Så jeg er godt fornøyd med innsatsen vår jeg J

Så var det agility. Også her var det en helt grei bane. Innsatsen vår er ganske lik som i hopp, men det går treigere sidene det her er med felthindre og der pleier Vina å ha veldig god tid.. Men jeg kløner det til på det siste røret, sånn at Vina fikk en vegring der, tror jeg. Helt unødvendig. Med alle tidsfeilene våre så har vi ikke råd til sånt tull! Men tro det eller ei, vi fikk premie!!

Alt i alt så syns jeg det ble en bra debut jeg. Omveien ble ikke på mer enn vel 4 mil og når vi i tillegg fikk krysse gamle kjære Lågen hele 4 ganger så må jeg jo bare si meg fornøyd med helgen ;-)

Resultat:

Hopp 1M: vegring: 0, feil: 0, tidsfeil: 24,30, totalt: 24,30. Plassering: 4. plass av 8 hunder som startet. Dommer: Kristin Jæger.

Agility 1M: vegring: 1, feil: 0, tidsfeil: 31,76, totalt: 36,76. Plassering: 3. plass av 8 hunder som startet. Dommer: Kristin Jæger.

Stovner HK, 30. mars -08. Agility 1M

Resultat: Vegring: 0, feil: 0, tidsfeil: 52, 44. Plassering:4 av 14 hunder som deltok. At de 10 hundene bak oss disket trenger vi jo ikke si høyt ;-) Dommer: Aina B. Lundkvist.

AGILITY-DEBUT 9. mars -08

I dag har Vina og jeg debutert på Agilitybanen i en ordentlig konkurranse, i hvert fall nesten ordentlig. Det var Stovner hundeklubb som arrangerte vintercup, et uoffisielt stevne, i den ene hallen på Hellerudsletta. Dommer var Jan Egil Eide Jeg både gledet og gruet meg til dette. Gledet meg fordi jeg var spent på hva Vina kan få til i en konkurranse, hun glimter jo til på enkelte treninger. Gruet meg fordi jeg fryktet gjentakelse av dette som står beskrevet lenger ned på siden, nemlig ei frøken som "går i sirup".

Agility 1M:

Hjelp, det blei stopp allerede på 2. hinder, men så gikk det greit i vanlig "Vina-tempo" fram til bommen. Mulig hun hører at jeg spør meg selv om hvor neste hinder er. Banen glemte jeg nemlig kort tid etter briefingen! I hvert fall tar Vina seg tid til å leite etter "svaret" i taket, mens jeg sjekker nummer på hindrene. Vi fortsetter i samme "Vina-tempo" fram til slalomen. Slalomen går unormalt treigt. Resten av banen går greit. Resultat; 5. plass av ca 15 hunder. Masse tidsfeil, men ellers ingen feil og ikke minst, vi greide maksimaltida! Og vi har faktisk to hunder bak oss på resultatlista som ikke disket. 37,55 feilpoeng

Åpen Hopp M

Oi! Hvordan skulle dette gå, her var det ingen enkel kl 1-bane. Denne gangen husket jeg i det minste banen, bl. a fordi vi satt å så på ca 60 hunder i kl S før vi begynte å briefe den samme banen. Dette løpet syns jeg gikk ganske bra. Litt bedre fart og ingen stopp. Resultat: 16. plass av ca 30 hunder. Masse tidsfeil, men ellers ingen feil her heller. 26,18 feilpoeng. Det er vel kun 0,19 i fra å greie sølvmerket det?

Konklusjonen etter dagens konkurranser er at jeg er veldig fornøyd med at vi gjennomførte begge løpene uten mye tull, stopp og innenfor maksimaltida. Med våre erfaringer fra tidligere så syns jeg dette er kjempebra. Det er langt igjen til standartidfart på Vina, men slettes ikke så håpløst som jeg fryktet. Det er absolutt noe vi kan jobbe litt mer med og mulig å stille opp i nye konkurranser. Ikke for å vinne, men for å ha det moro. Og så kan vi vel bare slå fast at Islendinger er kloke dyr og Vina er ikke noe unntak. Hun tenker på helsa mi, så derfor legger hun inn sine "gå sakte aksjoner" på felthindrene og i slalomen slik at jeg skal få igjen pusten. Overraskende nok så var ikke beina mine blytunge som følge av nervøsitet og jeg blei heller ikke så sliten, i dag. Enten så har kondisen min blitt bedre, noe jeg tviler sterkt på. Ellers så var det fordi farten blei ekstra lav pga av mye vinkler på banen og ingen rette raske strekninger, ikke engang mot mål.

Etter ei økt i grisehuset der Vina jobber iherdig med å få grisene til å forstå at de ikke skal nærme seg matfatet eller døra, så er det ei veldig sliten frøken vi har i hus i kveld.

KLUBBMESTERSKAP 28. oktober -07

Vina har overrasket stort på treningene i høst, bortsett fra den ene. Hun har virkelig fått opp farta og høydepunktet var da hun sprang over vippa og hoppet av lenge før den "landa". Det virker som hun har blitt superivrig på godsaker og mer enn gjerne setter opp farta for å få en liten belønning. Det har ikke vært så viktig at jeg har plassert riktig i forhold til Vina. Fortsetter det sånn må jeg jo i likhet med de andre begynne å konsentrere meg om føring. Og ikke minst få orden på kondisen!

I dag har vi hatt klubbmesterskap og jeg var veldig spent på om Vina skulle vise fram sin nye side eller være tilbake til gamle takter. I konkurranser må godsakene ligge igjen i bilen. Og så er det "noe spesielt", med fremmed publikum og jeg nervøs. Det skal ikke så mye til så sånn sett så kan jeg vel bare kutte ut tenke på en agilitykarriere, når jeg blir nervøs bare av en uhøytidlig klubbkonkurranse i kjente omgivelser.

Banen var grei uten de store fellene: hopp, hopp, høyre-hopp, høyre-rør, hopp, høyre-bom, lengde, hopp, hopp, høyre-slalom, vippe, hopp, venstre-rør, møne, høyre-hopp, hopp. Vi hadde to forsøk og det beste telte som resultat.

Nei... Vina ville ikke vise fram hvor flink hun har blitt. L Hun merker helt klart at det ikke var vanlig trening og ingen godsak i nærheten. Så vi jogget igjennom løypa i vanlig Vina tempo nok en gang. Men det var da i hvert fall lite stopp og gjesping. Første løpet var feilfritt, i det andre fikk vi vegring på røret, det hadde vi unngått om jeg hadde ført annerledes. Farten var nærmest identisk, 76,50 og 76,56 sek. Standartiden var satt til 50 sek.

Vi kom på 4. plass av 11 hunder og det var faktisk noen av dem bak oss som ikke disket. At vi gikk ca 20 sek tregere enn vinneren behøver vi jo ikke si til noen...

Konklusjonen blir; det går framover, om enn i Vina-tempo. Tror vi skal begynne å trene uten å belønne,  f. eks annenhver tur?

KLUBBSTEVNE 12. september -07

Jo da, Vina og jeg (Tove) prøver oss fortsatt på agilitybanen. I tillegg til noen treninger i EHK etter sommerferien så har vi satt opp noen hopphinder rett fram her hjemme for å se om det er mulig å få opp farta. Har prøvd å finne ut hvordan jeg skal forholde meg i forhold til Vina. Konklusjonen er at jeg må holde meg i bevegelse og på høyde med Vina. Stopper jeg så stopper Vina og kommer jeg for langt foran så stopper Vina. Dette er jo enkelt å gjennomføre i teorien, men det viser seg litt vanskeligere å få til i praksis. Så i motsetning til de andre som leiter etter snarveier og innersvinger på briefingen, så velger jeg alle yttersvinger for at jeg skal kunne holde beina i gang. Vi har faktisk fått opp farta ganske bra på noen av treningene. Det var nesten så jeg lurte på om vi skulle melde oss på en konkurranse. Men først skulle vi være med på klubbstevne på Ormlia (treningsbanen til EHK) der alle fra EHK og Nannestad OHK var invitert til en uhøytidlig konkurranse. Vi var på trening kvelden før og i motsetning til de forrige treningene så var dette en skikkelig nedtur. Vina parkerte og var null interessert i noe som helst. Så jeg var veldig skeptisk til hvordan det kom til å gå i konkurransen.

Det var ca 20 hunder som deltok, alt fra hunder som aldri har konkurrert til "proffe", deriblant en som er på rekruttlaget til landslaget. Det var 2 løp. Åpen hopp og Agility med vanlig klasseinndeling. Banene var helt greie uten noen store problemer / feller. Vi begynte med Åpen Hopp. Vi fikk vegring på røret, fy deg Doffen som markerte og la igjen en vanndam i røret! og så en vegring på slalåmen, her gikk vi feil på nest siste pinne. Det er så typisk at når det går bra, så slapper jeg av med føringen og da blir det feil på nest siste pinne. Ellers så tror jeg løpet var feilfritt, men med mye tidsfeil. Farten var ikke så mye å skryte av, men bortsett fra røret så var det ingen stopp og "hvorfor skal jeg hoppe her?"-blikk. I Agility virket Vina mer gira på start, men farten var faktisk enda dårligere. Vi fikk en vegring på mønet, her skulle hun lukte på noe før hun gikk opp. Alt i alt så var jeg ganske fornøyd. Vina fulgte bra, hadde ikke disse typiske "Prinsesse Vil Ikke"-faktene, men tempoet var dårligere enn det jeg hadde håpet på. Vi dro hjem før premieutdelinga, men jeg har fått beskjed om at vi fikk 3. plass i Åpen Hopp J Jeg regnet med at vi disket for å overskride maksimaltida, men kanskje de ikke hadde med maksimaltid?

Vi må nok fortsatt jobbe med å finne ut av farten før det blir noen offisiell konkurranse på oss. I tillegg til riktig plassering og bevegelse så må jeg også finne ut av stemmebruk og føring og så kombinere alt dette. Uff, så vanskelig…

Riktig godbit er også viktig. Siden det gikk så dårlig på siste trening, så måtte jeg prøve å få til en god trening før vi stilte til start. Så jeg stekte pannekaker og satte opp 6 hinder i hagen (pølse, hopp, hopp, lengde, rør og hopp), nesten rett fram. Da ble Vina så ivrig at hun sprang faktisk foran meg gjennom banen! Pannekaker, ei kake som er en mellomting av bolle og Wienerbrød med mye smør i og tørket kalkunskinn er godbiter som Vina syns det er vel verdt å jobbe for. Dessverre så skjønner hun at de ikke er med i banen på konkurranse.

BRONSEMERKE 19.juni.07

HURRA, i dag har Vina og jeg tatt bronsemerket i agility!!

Banen var veldig enkel og uten feller og så ca sånn ut:

Hopp, hopp, hopp, møne, skarp høyresving- rør, vippe,

venstresving-hopp, slalom, hjul, pølse, høyresving- lengde, hopp,

skarp høyresving-bom, skarp høyresving- hopp, hopp, hopp.

Dommer var Arild Berntsen og jeg tror det er vanskelig å få en bedre dommer enn han.

Dette ble ikke noe godt løp. Vina stoppet allerede på første hinder og fortsatte med mye stopp foran hopphindrene og sitt typiske "Vina-tempo". Jeg måtte bruke en del overtalelser / jobbing for å få henne med meg. Ikke engang på slutten av løpet fikk vi opp tempoet. Men på tross av dette så tror jeg vi hadde god margin til maksimaltida.

Det burde jo være en selvfølge at vi greide bronsemerke denne gangen. Vina kan jo alle hindrene og i og med at hun går så seint så er det veldig liten sjanse for at hun tar feil hinder. Dermed er det kun tiden eller en trassig "Prinsesse vil ikke" som kan ødelegge. Men uansett, vi greide det, Vina. JIPPI!!!!

Nå får vi legge hodet i bløt for å finne ut om det er mulig å få vekk "uvanen" med å stoppe foran hopphindrene. Og om vi greier å løse den koden, så blir neste mål å få opp farten ett hakk.

KLUBBSTEVNE 14. juni -07

Vina og jeg (Tove) deltok i klasse 1 M.

Banen besto av 20 hinder og så cirka slik ut:

Hopp, lengde, høyresving - hopp, venstresving – slalom, hopp,

rundt- hopp, rundt – rør, høyresving – hjul, møne,

skarp venstresving – vippe, hopp, rør, hopp, pølse,

høyresving – hopp, hopp, bom, hopp, skarp venstresving – hopp,

rundt – hopp.

Jeg så for meg at Vina skulle bli fristet til å gå på mønet og

bommen når hun ikke skulle og så kunne det bli vanskelig å få

henne riktig gjennom to av hoppkombinasjonene. Vi fikk gå banen

to ganger og det beste resultatet gjaldt.

Vina gikk forsåvidt banen bra hun, uten feil. På første runden

hadde jeg glemt banen og holdt på å gå feil, heldigvis

rakk jeg å hente oss inn igjen før Vina tok feil hinder. Problemet

var som vanlig Vinas fart, eller rettere sagt mangel på fart! Hun

"jogger" av gårde og stopper ofte helt foran hopphindrene. Fordelen

med dette labre tempoet er jo at vi aldri disker på at Vina tar feil

hinder, jeg har jo tid til å stoppe henne. Derimot så disker vi pga

vegringer og alt for lang tid!!!

Vina begynte på løpetiden sin i dag, så jeg kan jo selvfølgelig skylde

på dette. Men jeg vet jo at sånn ville det vært uansett. Bortsett fra et

tilfelle på første runden der hun etter hinder 19 begynte å lukte på

en tisseflekk + en pelsdott og der ble hun stående. Men da jeg plukket

opp pelsdotten og løp til siste hinder kom hun nesten som en rakett

og fullførte løpet.

Neste uke er det bronsemerkeprøve. Jeg har ikke særlig store

forhåpninger om å greie det. Selv om standartiden er ekstra lang

der, vet jeg ikke om den er lang nok. I tillegg så har Vina kommet

lenger ut i løpetida.

Etter bronsemerket er det sommerferie og jeg får ta en vurdering

på om det er aktuelt å fortsette å trene agility med Vina.

Hvorfor skal jeg stresse livet av meg for å dra på trening, den

begynner minst 1 time for tidlig i følge min timeplan, når Vina

bare "daffer" avsted på banen? På den annen side så har hun sikkert

godt av denne typen hjernetrim og så synes jeg det er en hyggelig

treningsgjeng som møtes en gang i uken. Og så har jeg litt lyst til å

teste ut litt mer før jeg gir meg. Selv om Vina aldri kommer til å

bli noe hurtigtog på agilitybanen, så tror jeg at jeg har en del å hente

på å finne ut hvordan jeg skal plassere meg i forhold til Vina og

hvordan jeg skal bruke stemmen.

Vi får se.... kanskje det blir en Svensk Lapphundvalp i steden? Men

da må jeg gjøre noe alvorlig med kondisen min! Jeg fatter ikke hvordan

jeg greier å bli så sliten av en runde med Vinas tempo? Kanskje fordi vi

faktisk pleier å springe  ganske fort på oppløpssiden. På slutten av banen

er det ofte flere hindre rett fram og jeg "beinflyr" (i mine øyne) og da får faktisk

Vina opp farta ganske bra.

AGILITYKURS 12. og 13. mai -07

Denne helgen deltok Vina og jeg på agilitykurs på Ormlia. På lørdag var det mest

føring vi skulle prøve oss på og det var nesten bare hopphindre i banen. Første

runden vår gikk det faktisk ganske bra, i hvert fall såpass at jeg fikk testet ut kondisen

min. Den er elendig! Resten av dagen så dempet Vina noe voldsomt. Og jeg hadde

mer enn nok med å få henne over hindrene, så føring ble det lite av.

På søndag var det felthindre som var hovedtema. Nå er jo ikke felta noe stort problem

for Vina, i og med at hun går så seint. Heldigvis så er hun glad i felthindre. Og denne

dagen var hun mye mer med igjen. Hadde brukbar fart og jeg ble sliten igjen. Det skal

jo ikke så mye til... Når det gikk dårlig så var det min feil, det var jeg som rota med føringa.

Selv om det var litt nedtur på lørdag så var det et nyttig kurs. Mange gode tips og helt

klart nyttig med nye impulser fra andre trenere enn de vi har til vanlig. Hovedoppgaven

er fortsatt å få Vina til å bli trygg på banen og motivert for agility. Og så har jeg en

kjempeoppgave med å lære å føre slik jeg planlegger, huske banen og få bedre kondis.

Takk til trenerne Mona og Jan Erik og de andre deltakerne for trivelig og lærerikt kurs.

Foto: Kristin Lysgård

KLUBBMESTERSKAP 22.10.06.

I EHK arrangeres klubbmesterskap to ganger i året...

Alle fikk gå banen to ganger og den beste ble tellende resultat.

Det var en bane for nybegynnere. Denne var veldig enkel, kun 9 hindre.

(hopp, lengde, bom, hopp, hopp, møne, rør, hopp og hopp)

Mico og Tove deltok i nybegynnerklassen.

Mico fikk feil på lengde, der gikk han likeså godt på plankene isteden for å hoppe

over, feltfeil på møne (fy skam deg Tove som ikke passet på!) og så reiv han siste

hopp.

Resultat: 4 plass med 15 feilpoeng.  Farten var det ingenting å si på.

På andre runden stakk Mico av etter 3 hindre og vi ga opp da han ikke viste vilje til

å komme på innkalling.

Det var en annen bane for de "proffe"  og de som har trent en stund. Vina og Irene

deltok her. Det var en litt vanskelig klasse 1 bane med mange kryssinger. (hopp,

lengde, hopp, rør, slalåm, hopp, vippe, hopp, møne, hopp, hopp, bom, hopp, rør,

hopp, pølse, hopp og hopp)

Dette gikk veldig bra for Vina og Irene, de fikk kun en vegring på hver av løpene.

God kontakt og ingen tegn til å stikke av. Men så var det det med farten da! Det

var bare så vidt Vina tusla igjennom banen og Irene måtte nærmest dra henne med

seg! De fikk mange tidsfeil siden de brukte over 1 min. mer enn standardtiden.

Resultat: 6. plass.

Vina er som kjent treig på agilitybanen. Denne gangen hadde hun også en uheldig

oppvarming. Vi "gikk oss bort" på lufteturen før konkurransen og turen ble mye lengre

enn planlagt. Om det var fordi hun var utslitt (1/2-times tur bør ikke være noe problem,

men med Vina vet jeg ikke helt...) eller om det var at hun merket at det var noe spesielt

på gang, mange folk som så på bl.a.  Kanskje det er en kombinasjon av dette som

gjorde at det så ut som om Vina "gikk i sirup" på konkurransen. Hun er i alle fall ikke

fullt så treig på treninger. Ingen tvil om at det må jobbes med farta på Vina. I og med

at hun er så treig så er hun lett å føre.

Jeg synes dere var flinke jeg, Irene!

Men det er jo komisk å se på "Prinsesse Vil-ikke"  tusle rundt banen. Og trist å se på at

hun mistrives / er usikker / har dårlig kondis?

Mico har bare vært på agilitytrening 4-5 ganger + en del trening hjemme. Han har

nesten bare trent på mellomhøyde. Mico går i klasse stor. Da vi trente på å hoppe

på stor høyde dagen før klubbmesterskapet, reiv han 4 av 5 ganger. Så jeg var

veldig skeptisk til hvordan dette kom til å gå. 

1. Kom han til å stikke av?

2. Kom han til å rive alle hopphindrene?

Tross alt så ble jeg positivt overrasket på første løpet og tilsvarende skuffet på det

andre.

Jeg tror at Mico har potensial til å bli en god agiltyhund. Men det krever at

1. Han overser alle andre hunder.

2. Får bedre kontakt med fører.

3. Har en fører som "henger med".

At han lærer seg til å hoppe høyt nok og lærer seg de siste hindrene, tror jeg snart

ordner seg. Men farten hans er et stort problem for min elendige kondis. Nei, Vinas

tempo er midt i blinken for meg!

TRENINGSBANE

Alle hunder med respekt for seg selv bør vel ha sin egen agilitybane?!?

Noen hull i låvegulvet + noen plastrør: Simsalabim! så har man en slalåm.

Eller man kan kjøpe brukte hindre på nettet. En dame på Hønefoss gikk til Ringerike

kretsfengsel med utskrift av NKKs beskrivelse av agilityhindre og fikk de til å lage

alle hindrene i lakkert stål. Siden både damen og hunden hennes ble skadet så solgte

hun hindrene til oss. Men det var bare slalåmen som var klar til bruk, de andre

har vi montert ferdig ved hjelp av planker, vannfast kryssfinèr, pressenning, kjetting

og dekk. Hopphindre har vi laget selv og som rør bruker vi en liten leketunnel.

Pølsa er et lite problem, fordi den pressenningen vi har som passer ypperlig til inn

der, er i bruk av Per Even. Men vi tjuvlåner den innimellom. Selv om vi brukte filmbelagt

finèr så er både mønet og bommen i glatteste laget. Vi må se å få lagt på teppe eller noe

annet lurt.

Vi glemte å få med alle delene, så vi måtte ty til paller for å få testet bommen.

Oi, her var det jo fin innsikt til grisene, syns Vina.

KLUBBMESTERSKAP 23.05.06

Det var en bane for nybegynnere og en annen bane for de andre.

Vina deltok i nybegynnerklassen og der var det satt opp en enkel bane uten slalåm

og vippe. (hjul, hopp, lengde, pølse, bom, hopp, møne, hopp, hopp, rør, hopp, hopp,

hopp, og hopp.)

Vina begynte med å stikke av før start, hun bare måtte forsikre seg om at Kagera var

gått i bilen! Irene hentet henne fint inn igjen. Vina stoppet opp foran et hopp og Irene

måtte jobbe litt ekstra for å få henne over, fikk vegring på dette. På toppen av møne

ble det en kort stopp for å speide etter om det var noe spennende på gang i nærheten.

Det var det ikke. Resten av løpet gikk fint, vel å merke i Vinas eget tempo som jo som

kjent ikke er spesielt raskt….

Vina og Irene kom på 2. plass med 1 vegring = 5 feilpoeng kun slått Kagera som

hadde bedre tid.

VINTEREN 2006

5. april prøvde Irene og  Vina å ta bronsemerke i Agility. Det gikk ikke så bra. Vina

hadde ikke lyst til å gå over vippa, og Irene måtte jobbe som en helt for å få Vina

til å gå over. Dette tok veldig lang tid, så selv om det ble få feil i løpet, ble de disket

pga å ha brukt for lang tid. Det blir nytt forsøk til høsten.

Denne prøven og treninger i vinter viser at Vina "kan" alle hindrene bortsett fra vippa.

Derimot så har de slitt veldig med kontakt / kontroll. Vina har rett som det er gitt

blaffen i Irene og gått og vimset rundt på banen i sin "egen verden". Derfor var det

så morsomt å se at på bronsemerkeprøven så fulgte Vina Irene nesten hele tiden

og den ene gangen hun stakk, så hentet Irene henne lett inn igjen. Vinas tempo

derimot er et kapittel for seg selv. Hun gikk mer enn hun løp. Om det var pga sølete

bane, om hun var usikker, lei eller rett og slett har dårlig kondis, er ikke så lett å si.

De fikk to forsøk og jeg vet ikke om jeg burde le eller gråte da Vina i det andre

forsøket, planter beina i bakken uten vilje til å lee seg en millimeter og ser Irene inn

i øynene og "sier": "Tror du virkelig at jeg gidder å slite meg ut og bli våt på beina

bare fordi du står der å hopper og maser?"  Irene fortjente mye ros for intensiv

jobbing og tålmodighet som faktisk fikk Vina med seg rundt banen helt fram til

vippa. Men da syntes Vina det fikk være nok!

Vina er en meget sta og bestemt ung dame nå for tiden.

"Her står jeg og her blir jeg!"

2005                                                                                                              

Vina og Irene gikk på nybegynner kurs i april -05. Vina var da bare 9-10 mnd og

måtte trenes forsiktig. De prøvde og kom seg igjennom nesten alle typer hindre

ved hjelp av masse godsaker. Det var en slitsom helg for Vina, spesielt for hodet.

Det ble ikke så mange treninger før sommeren pga. løpetid og manglende sjåfør.

Men i høst har de deltatt på mange treninger og det har helt klart ført til store

framskritt.

Til å begynne med var Vina veldig opptatt av alt som foregikk rundt banen og vi

brukte mye tid på å få tak i henne. Etter hvert som Irene har fått bedre kontakt

med Vina så brukes mer av tiden på trening. Men fortsatt virker det ofte som at

Vina tenker: ja vel da, så skal jeg hoppe over dette hinderet for å at du skal få lov

til å gi meg enda en godsak.

"fram, hopp"

Agility går ut på at hunden ved hjelp av sin fører, skal gjennomføre en hinderbane

med forskjellige type hindre på kortest mulig tid.

Det konkurreres i to øvelser.

Agility: der alle typer hindre kan være med.

Hopp: der felthindre og bord ikke er med. Dette er de "trege" hindrene og dermed

blir det enda mer fart i en hoppkonkurranse.

Agilityhindre er: hopp, mur, lengde, rør/tunnel, pølse, slalåm, bord, bom, møne og

vippe.

Bom, møne og vippe er felthindre der hunden må berøre et felt nederst på hindret

for ikke å få feil.

Bordet blir lite brukt.

Vi trener Agility hos Eidsvoll hundeklubb en dag i uke. Jammen er vi

heldige som har Alf, Anne, Grethe, Lasse, Lise, Ragnar og Sturle som møter opp

for å hjelpe oss med å trene Agility, enten vi har kommende agilitystjerner eller

håpløse tilfeller. De fortjener masse ros!