Nyheter

ISLANDSK FÅREHUND og SVENSK LAPPHUND

Send gjerne en e-post med kommentarer eller spørsmål.

BARFI

I mars så var vi i Sandefjord og hentet Barfi. Barfi er en Finsk lapphund, tispe som er født 16. januar 2009 og har stamboknavnet Fjelldronningens Fagra. Men vi kaller henne altså Barfi. Barfi er et samisk hundenavn som betyr langhåret hund. Barfi har fått en flott start på livet hos Sissel og Per S. Bjerkseth i kennel Fjelldronningen så det var ei trygg og god jente vi hentet. Nå er det opp til oss å følge opp dette. Vina var noe skeptisk til å få denne spirrevippen inn i sitt liv og gir høylytt beskjed om at alle lekene i huset er hennes. Men det er nå litt stas også.

Jeg skal selvfølgelig oppdatere hjemmesiden med bilder og stoff om Barfi, men tror ikke det blir gjort noe med hjemmesiden før til høsten. Nå er det blogging som gjelder ;-) Det er liksom litt enklere. Inntil videre så får du lese på bloggen min, den står i menyen som Lapp-is. Der står alt om utviklingen og hva som skjer med Barfi og masse bilder. Velg etiketten Barfi så finner du nok mer enn nok å lese ;-)

SHOPPING

Utrolig nok så er jeg ikke så veldig bitt av shoppingbassillen når det gjelder klær og andre typiske kvinneinteresser. Men jammen er det mye fint med hundemotiver å få kjøpt og div. nettbutikker besøkes stadig vekk. Dessverre, eller kanskje jeg bør si heldigvis? så er det ikke så mye med "mine" raser å få kjøpt. Nå har jeg oppdaget en nettbutikk i Sverige som har veldig mye fint og faktisk en del produkter til "mine" raser også. Spesielt Finsk lapphund hadde en del utvalg. Jeg greide ikke å motstå fristelsen og har bestilt en nummerlappholder med Svensk lapphund og en fleecevest med Islandsk fårehund. Lappeholderen ser du på bildet her til høyre. Er den ikke fin? Så var det bare å finne noe å bruke den til da ;-). Vesten har jeg fortsatt ikke mottatt enda, så jeg venter i spenning...

REVEJAKT

En litt artig episode som skjedde tidlig i vår.

Vina gikk løs på tunet en kveld. Da oppdaget hun at det gikk en rev over jordet og der hadde den ingen rett til å være, i følge Vina. Så hun satte høylytt av sted og jaget reven inn i skauen igjen. Stolt og fornøyd tuslet hun tilbake til gårdsplassen igjen. Det var bare det at reven kom tuslende etter henne. Så var det å sette høylytt av gårde på nytt for å fortelle denne reven hvor den hørte hjemme. Slik holdt de på en stund, fram og tilbake. Reven satte seg på trygg avstand og så på Vina, mens hun sto og fortalte den hva hun mente. Til slutt fant jeg ut at det fikk være nok og tok med meg Vina inn. Det var tross alt leggetid og det var ikke sikkert naboene syntes det var like artig å se / høre på dem.

V&H

Nå har også Vina blitt en "v&h"-er. Jeg har lenge hatt lyst til å gå over til våtfôret fra Vom og Hundemat. Siden jeg så for meg det som ganske vanskelig å dele opp en massiv frossen 20 kg blokk, så planla jeg å dra til produsent å kjøpe fôret nylaget før de frøys det ned. Noe som ville gjøre pakking i porsjonspakker veldig enkelt. Men så er det det at veien er veldig lang fra tanke til handling her hos meg. Så jeg har fortsatt å bruke fôret jeg kjøper i nabolaget.

Ved nyttår begynte Vina å klø. Og hun klør veldig mye. Jeg undersøkte henne flere ganger og fant ikke noe som liknet på lus eller utslett. Dyrlegen kunne heller ikke se noe som forklarte kløen. Men Vina fikk div. medisiner mot parasitter og kløe. Kløen blei borte. Men så fort jeg kuttet ut den kløstillende medisinen så var kløen tilbake igjen. Konklusjonen var at årsaken i hvert fall ikke var parasitter. Neste forslag var "fôrsensitiv". Jeg syns det er rart siden, siden Vina har brukt fôr fra samme fôrprodusent hele tiden og hun er jo over 3 år gammel nå. Men uansett, så dro jeg og kjøpte ei blokk med V&H på Jessheim. Jeg gadd jo fortsatt ikke å dra helt til Trøgstad for å kjøpe det ferskt.

Jeg var som sagt noe skeptisk til dette med deling og pakking. Utstyrt med sag, øks, meisel og en papirsekk som skulle fungere som "duk", rigget vi oss til på låvegulvet. Ja, det var litt tungt å sage over blokka og jeg tenkte at dette gjør jeg ikke flere ganger. Men så fort blokka var delt i 3 deler, så gikk jeg over til å bruke øks. Og fra da av gikk det hele som en lek. 20 kg ble pakket ned i porsjoner på ca 400 g som jeg har beregnet som passe rasjon for 2 dager. Vina lå ved siden av meg. Ingen tvil om at det var ei tålmodig jente som passa godt på meg. Og så var hun veldig flink til å vaske opp etter meg J nam, nam.

Ingen tvil om at Vina elsker denne maten. Vina satt ved kjøkkenbordet siden vi spiste middag. Gubben tilbød henne en kjøttbit samtidig som jeg la V&H rasjonen i matskåla hennes. Da gikk hun til matskåla istedenfor å spise kjøttet som hun fikk av gubben! At katten ikke satt så veldig langt unna matskåla og at hun visste at kjøttbiten fortsatt ventet, kan jo selvfølgelig også ha virket inn. Hun er jo ikke dum heller ;-) Nå gjenstår det å se om fôret er så bra som de V&H-frelste påstår?

Siden vi fryktet at Vina hadde lus, så har vi holdt oss unna agilitytreningen fram til nå. Neste mandag er vi derimot klare igjen etter en veeeeldig lang juleferie også denne vinteren. Vi har selvfølgelig trent noe på låven, men det blir jo ikke det samme.

VAKTHUND

Er man en vakthund, så må man jo ha full oversikt!!

Her har Vina full oversikt både over naboens hester, om det går elg / rådyr på jordet eller om noen er frekke nok til å lufte hunden sin på Vinas jorde! Legg merke til at noen har skjøvet blomsterpottene litt til side for å skaffe fritt utsyn.

I trappa opp til loftet så har hun oversikt over hagen, deler av tunet, veien, innkjørselen til oss og naboen og hvor vi går når vi går ut. Når Vina skjønner at vi skal på jobb eller skole så går hun hit og legger seg allerede før vi går ut døra. Jeg har en mistanke om at her ligger hun helt til noen kommer hjem igjen.

Å balansere på sofaryggen er da ikke noe problem! Derfra kan hun følge med på hva som skjer på tunet. Når en av "flokken" går ut uten å ta med seg Vina, så løper hun hit eller opp i trappa for å se etter hvor han/hun går.

HVILKEN RASE?

Fjällfarmens Loulas alias SAMI, Finsk lapphund

Viss vi skal ha en ny hund, hvilken rase skal vi velge?

Vina som er en Islandsk Fårehund, er den perfekte hund.

Det er kun en feil med henne og det er støynivået. Hun

bjeffer mye og det er en veldig skarp lyd. Ellers så er hun

ei skikkelig godjente. Vennlig, hengiven, morsom, rolig

inne, elsker å være med på alt, lettstelt, vakker og passe

størrelse. Eventuelle andre feil, går på personlighet og

dressur og ikke nødvendigvis rasen.

Mico som var en Svensk Lapphund, er også den perfekte

familiehund. Vet kun om to små feil. Den ene er størrelsen,

den er litt for stor og det kunne vært greit å slippe å

konkurrere med alle Border Colliene i agility. På den annen

side så ville det jo vært veldig morsomt å slå BC’ene på

agilitybanen og det tror jeg er mulig med en SL. Den andre

feilen er pelsen. Mens Vina er forholdsvis snau nedover beina,

så hadde Mico masse pels over absolutt hele seg. Og det er

plass til veldig mye søle på en Svensk Lapphund, i hvert fall

på Mico. Det er mulig at han hadde i overkant mye pels i

forhold til rasestandard. Bortsett fra dette så var Mico en

herlig familiehund. Vennlig, rolig inne, elsket å være med

på alt, vakker, lettstelt, kjælen. Kort sagt en godgutt.

Begge rasene har lettstelt pels som er selvrensende. Vinas

pels tørket raskt opp. Mico trengte lenger tid og tok med seg

mer av både søle og skauen hjem. Selv om ingen av hundene

krevde mye pelsstell, så var min erfaring at Micos pels burde

stelles i ny og ne, ellers så ble det floker på faner og hale.

Begge hundene hadde mye lyd, men Mico hadde ikke så

skarp stemme og bjeffet mye mindre og var nesten stille i

forhold til Vina. Mico hadde mye mer fart enn Vina og ville

med riktig trening og fører gjort det veldig bra på agilitybanen,

tror jeg. Vina er ei lita Prinsesse Vil Ikke, og kommer nok

aldri til å bli noen agilitystjerne. Men jeg tror ikke dette er

rasetypisk. Når det gjelder velkomst så er Vina en klar vinner.

Hun logrer med hele seg. På Mico så så du så vidt at halen

leet på seg, men ingen tvil om at han ønsket oss velkommen

han også.

Jeg har faktisk lyst på begge rasene og gjerne to av hver!

I tillegg så er det jo mange andre herlige raser, f. eks

Finsk Lapphund som ligner på Svensk Lapphund. Nei,

det er neimen ikke lett å velge rase! Heldig er den som

har tid, plass og råd til å ha mange hunder. Når en har

funnet sin rase så er det fint med flere av denne rasen,

men samtidig så er det spennende med flere raser for

å se forskjellene.

VINTEREN 2006/2007

Det er morsomt å se Vina og Mico sammen på tur der de løper side om

side, eller etter hverandre. Begge er opptatt av å snuse på bakken. Når vi

går tur i skauen, så får de gå løse. Da fyker de av gårde som noen raketter.

Samtidig trener vi på innkalling så det går med mye godsaker på en sånn tur.

De er stort sett flinke til å komme, bortsett fra når de har funnet det sporet

som de bare må undersøke. Da kommer Vina tilbake etter 2-3 min, mens

Mico trenger 5 min. Begge to pesende og veldig fornøyde med seg selv.

Dette skjer ikke på hver tur, men kanskje en gang i uka. Nå var det en gang

Mico ikke kom tilbake. Etter å ha ropt og ventet i et kvarter så gikk jeg og

Vina hjem. Jeg var helt sikker på at Mico fant veien hjem. Det er jo ikke

noe i veien med nesa hans. Og ganske riktig, 1 time etter at han stakk, så

lå han på plass i hagen som om ingen ting hadde hendt. Derimot så har

han på turene etter dette vært veldig flink til å holde seg i nærheten av meg.

Så jeg har en mistanke om at han ikke syntes det var noe morsomt å bli forlatt

i skauen.

Jeg synes nesten synd på han. Selv om jeg vet det er feil i følge hundeeksperter,

så mener nå jeg at bikkjene skal få lov til å springe på "oppdagelsesturer".

Med det mener jeg at jeg går i mitt tempo og bikkjene springer på små

avstikkere, men selvfølgelig at de stadig kommer tilbake til meg før de tar

en ny avstikker. Da får de brukt både farten og utforskertrangen sin. Jeg

syns det ser kjedelig ut for ei bikkje om den alltid skal dilte i hælene på

eieren. Det er nok bare å innse at jeg er litt mer kattemenneske. Katter får

lov til å være selvstendige, hunder skal være underdanige hele tiden. Men det er

kjedelig å gå tur med katter og enda vanskeligere å trene agility med dem.

Så jeg sier som Ole Brumm: Ja takk, begge deler.

Mico vil helst være ute. Om det er for varmt for ham inne eller om han bare

vil ligge i hagen for å passe på, er jeg ikke sikker på. I hvert fall så ligger han

ute nesten hele dagen, enten det er fint vær, snør eller er 15 kuldegrader.

Vi ser bare en svart ball som etter hvert blir som en hvit snøball i snøværet.

Han er i motsetning til Vina stort sett stille. Han sier i fra viss det går hunder

på veien eller han ser noe annet "skummelt". Vina sier derimot ifra også når

hun tror hun ser noe og det gjør hun ganske ofte og om småfuglene. Så Vina

ligger mye inne. Både fordi hun liker å være der jeg er, men også av hensyn

til naboer.

Ellers så leker Vina og Mico mye sammen. Så etter en litt dårlig start så har

de etter hvert blitt gode venner og har mye glede av hverandre.

23. januar -07

Første agilitytrening for Mico og Vina etter en juleferie som av div. årsaker ble veeldig lang.

Irene førte Mico og Tove førte Vina. Det gikk veldig bra med begge parene og de andre lurte

på hva vi hadde drevet med i juleferien, siden Vina gikk så bra og til og med hadde brukbar

fart. Vel - fart, alt er selvfølgelig relativt. Nå gleder vi oss til neste trening for å se om dette kun

var et "blaff", eller om Vina nå har blitt motivert for AG.

Mico hoppet høyt nok til ikke rive så mange av hindrene.

Dette kan jo bli morsomt framover!

22. januar -07

Mico og Vina ble vaksinert. Vina syntes IKKE det var noe nødvendig å få sprøyte.

Mico tok det helt med ro, i tillegg fikk han en ørerensomgang.

22. oktober -06

Klubbmesterskap i EHK

Vina og Irene deltok på klubbmesterskap i agility. De gikk i klasse 1 og kom på 6. plass.

Siste plass av dem som ikke ble disket. Vina gikk nesten feilfritt, men veeeldig sakte.

Bra innsats!

Mico og Tove deltok også på klubbmesterskapet i agility. De gikk nybegynnerklassen.

En veldig enkel bane. Kom på 4. plass.

Les mer på Agilitysiden.

12. august -06

NIHK spesialutstilling på Lørenskog. Dommer Marit Sunde.

I dag har Vina deltatt på sin første og trolig eneste utstilling.

Dette var noe langtekkelig greier og mye lyd. Ingen tvil om at det var islendinger som var der!

Vina var faktisk rolig i forhold til mange av de andre hundene. Men det var morsomt å se så

mange flotte hunder

Vina fikk blå sløyfe, mest fordi hun er tjukk.

Aksjon slanking pågår, men det er neimen ikke enkelt for hunder å slanke seg heller.

Hun fikk følgende kritikk:

Stor kraftig. I helhet for tjukk. Mister noe av sin rasetypiske eleganse.

Feminint hode og utrykk. Tilstrekkelig vinklet. Noe lavt halefeste.

Bevegelse preges av tyngden. Bra pels og struktur. Herlig temperament.

1.juli-06

Vina har fått en "storebror"

Han heter Mico. Han er en omplasseringshund, 4 år gammel Svensk lapphund.

Dessverre for Vina så ser det ut som at Mico kommer til å bli sjefen.

oppdatert 30.05.2009