|
ISLANDSK FÅREHUND og SVENSK LAPPHUND
|
|
Send gjerne en e-post med kommentarer eller spørsmål.
|
De tre lapphundrasene er spisshunder og stammer fra hundene de første innbyggerne på nordkalotten hadde med seg. Samene var opprinnelig et jeger- / fangstfolk og hundene måtte dekke flest mulig av menneskenes behov. De var vakthunder, allsidige jakthunder og samtidig nært knyttet til eierne. Etter hvert som samene gikk over til å holde tamrein (1500- 1700 tallet) ble lapphunden omskolert til å holde reinflokken samlet og beskytte den mot rovdyr. Denne utviklingen medførte at de jaktegenskapene som hundene opprinnelig hadde etter hvert ble dempet til fordel for gjeteregenskaper. Hundene skulle ringe inn og drive reinflokken mot eieren. Kombinasjonen av dette kan føre til at hunden i dag ringer inn storvilt og driver det mot eieren.
SVENSK LAPPHUND
Typisk spisshund, rektangulær, noe under middels stor, god reisning. Halen bæres ringlet. Pelsen skal være ensfarget sort eller brune nyanser (solbrent). Det godtas litt hvitt på bryst, haletipp og poter. Pelsen består av dekkhår med tett underull som isolasjon. Den skal danne krage rundt nakke og hals. Kroppen er tett, noe lengre enn mankehøyden. Rett, sterk, muskuløs rygg, dypt bryst og lang hals. Livlig, våken, utholdene, vennlig og hengiven. Den svenske lapphunden er den av lapphundrasene som viser mest jakt- og vakthundegenskaper. Er den av rasene som har lettest for å gjø. Mankehøyde: Hanner 48 cm +/- 3 cm Tisper 43 cm +/- 3 cm
FINSK LAPPHUND
Den finske lapphunden har litt av alle urhundens egenskaper, men gjeteregenskapene dominerer og den er dermed en lettlært hund. Typisk spisshund, litt under middels stor. Litt lengre enn mankehøyden, kraftig bygget i forhold til størrelsen. Kraftig hode og kropp, rett og sterk rygg, dyp brystkasse og kraftige bein. Rikelig pels på kropp og hale, lange strie dekkhår, myk tett underull. Halen bæres ringlet over ryggen så under bevegelse, men kan henge når den hviler. Alle farger er tillatt, men grunnfargen skal dominere. Modig, fredelig, lærevillig og trofast. Mankehøyde: Hanner 49 cm +/- 3 cm Tisper 44 cm +/- 3 cm
LAPSK VALLHUND
Middels stor spisshund, merkbart lengre enn høy. Kraftig beinstamme og muskulatur.. Langstrakt hode, sterk rygg, dypt bryst og svakt opptrukket buklinje. Halen bæres lett buet ved bevegelse, hengende under hvile. Pelsen består av middels lange, strittende dekkhår og fin tett underull. Farge; forskjellig grader av sort, gråaktig eller barkebrun. Ofte lysere grå eller brunaktig farge på kinn, kroppens underside og bein. Hvite tegninger på hals, bryst og bein er tillatt. Lydig, rolig, vennlig og arbeidsvillig. Lapsk vallhund er mer en enmannshund enn de to andre rasene. Manke høyde: Hanner 51 cm +/- 3 cm Tisper 46 +/- 3 cm
Den Finske og Svenske lapphunden blir mest brukt til å gjete i nærområdet. De er bygd for kortere arbeidsinnsatser og har dermed litt kraftig eksteriør, kompakte der ryggen og beindeler er kortere. Selv om den Finske lapphunden er kortere i kroppen (galloppør) enn den Svenske lapphunden (traver), så er de begge tydelig kortere i ryggen enn den Lapske vallhunden. Den Lapske vallhunden har lengre kroppsbygning med høyere og vinklet beinstilling som muliggjør lange skritt og at hunden tar "mye mark" under seg. Dette gjør den til en utholden og langdistansegjetende hund. I dagens samfunn blir rasene mest brukt som familiehunder.
SVENSK LAPPHUND Mu-Doaivu, Kennel Oahpalas Den Svenske lapphunden er Sveriges nasjonalhund. Dette er en vakker hund med lang, glatt, svart pels. Pelsen er lettstelt og selvrensende. Behøver kun å børstes en gang i mellom, men bør børstes litt ekstra når den røyter. Du vil oppdage hvor mye underull hunden har i røyteperioden og da forstår du at den trives godt ute i 20 kuldegrader. Det er ikke like lett å skjønne at den sammen hunden også trives helt utmerket inne i stuetemperatur uten å synes å merke temperaturforskjellen. Det er plass til mye søle i pelsen og du bør være forberedt på store sandhauger på stedet der den ligger og tørker. Hundens hode ser nesten ut som en bamse. Men ikke la deg lure, dette er en tøff og modig hund. Det finnes historier om at den har gått i kamp med både bjørn og ulv uten å tenke på faren for sitt eget liv. Som oftest er det motstanderen som har måttet gi seg. For hunden er rask som et lyn, ruser rundt og stresser motstanderen. Ruller raskt til siden som en svart Ninjo-kriger. Det sies at samene kuperte halen for at det skulle være vanskelig å få tak på hunden. Svensk lapphund er en vakt- og gjeterhund som elsker å arbeide. Dette gjør den veldig lettlært. Men den krever også mye aktivitet både i form av mosjon og hjernetrim. Den har en god nese og vil gjøre det veldig bra i alle former for brukshund. Agility og lydighet er også bra alternativer. En av de mestvinnende hundene på det norske Agilitylandslaget var faktisk en Svensk lapphund. Den gjeter og vokter ved å bjeffe. Reinen har spinkle bein og derfor får den ikke nappe i hasene slik en del andre gjeterhundraser gjør. Du må være forberedt på at om du velger denne rasen så får du en hund som bjeffer. Både når den arbeider, leker og ikke minst om den er understimulert. Dette er en rase som er avlet for å kunne arbeide selvstendig. Det er viktig at du oppdrar den bestemt og med klare grenser. Ellers kan du få en hund som prøver å overta ledelsen i flokken og med uønsket vokting, bjeffing og uro. Selv om dette er en aktiv hund så er den veldig rolig innendørs. Det virker som den har en av/på knapp. Den er en hengiven og morsom hund og passer ypperlig som familiehund. Det er en flokkhund og vil av den grunn aldri reise langt ifra fokken sin. Den er ikke spesielt glad i å bade. Svensk lapphund har fortsatt en del av jaktinnstinktet inntakt og kan læres opp til jakthund. Den blir brukt en del til elgjakt. Ypperlig hund for den som ønsker jakthund om høsten og familiehund resten av året. Dette er en lit utbredt rase. Den har lite helseproblemer. Denne beskrivelsen er basert på det jeg har lest på nettsidene til Norsk lapphund klubb, Svensk lapphund og Sabmebæna Kennel + litt egne erfaringer.
|
|
Sidene er laget i Microsoft© FrontPage av Tove oppdatert 30.05.2009 |