Vina som Voksen

ISLANDSK FÅREHUND og SVENSK LAPPHUND

Send gjerne en e-post med kommentarer eller spørsmål.

VINA SOM VOKSEN

VINA OG MICO

Da vi anskaffet oss Mico, var vi ganske sikre på at det var Vina som kom til å være sjefen. Men der tok vi feil.

Mico er et matvrak og satte Vina på plass allerede første dagen pga av en godsak. Så vidt jeg vet har de hatt 4 slåsskamper og Mico har vunnet 3 av dem. Mico har mye pels så det er ikke så lett å få tak på han. Den ene gangen Vina vant, beit hun han i tunga. Dette medførte at Vina nesten var redd for Mico. Hun stilte seg i bakgrunn og bjeffet når han hilste på oss, hun ga fra seg maten viss han nærmet seg osv. Samtidig lå de i samme rom med bare 1 m avstand. Og de var opptatt med å følge med på hva den andre gjorde. Vina hadde løpetid bare 1 1/2 mnd etter at vi fikk Mico. Og da glemte Vina å være redd for Mico. Mico som er kastrert hadde tydeligvis glemt nettopp det. Nå som løpetida er over. er de gode venner, leker sammen og er tydelig rastløs viss den ene ikke er der. Men Vina har fortsatt respekt for Mico og godtar at det er han som er øverst på rangstigen, men sier ifra når han gjør noe galt. Etter at vi fikk Mico, har Vina vært flink til å holde seg på tunet. Hun må jo være her å passe på at Mico, som står i band, ikke gjør noe galt.

2 ÅR

Vina er en herlig hund! Vakker, god og med personlighet.

Innendørs så er hun veldig rolig. Så lenge vi er vi er inne så ligger hun og sover og det virker som om hun er veldig trøtt... Hun har ingen fast soveplass, hun ligger på gulvet i det rommet vi befinner oss. Eller hun ligger i gangen der hund har full kontroll på om vi forflytter oss. Det er en stor ulempe med det og det er at hun dermed legger igjen sand og grus over hele huset og ikke bare i senga si. Så fort noen viser tegn til å gå ut er hun helt klar til å bli med. Og gir høylytt beskjed om vi "glemmer " å ta henne med. Unntaket er når vi skal på skole eller jobb, hun har nemlig full kontroll på om det er dit vi skal, da bare legger hun seg resignert ned på utkikkplassen sin i trappa. Katter i bevegelse er også årsak til bevegelse, særlig viss det er Mufasa som flytter på seg. Kattene har forøvrig flyttet soveplassen sin fra sofaen til tryggere høyde på div. skrivebord.

Vina har funnet ut at om hun lager "se på meg" lyden sin når Per Even legger seg på sofaen, ja da blir noen sendt ut på tur med henne. Dermed får husbonden middagshvilen sin og Vina får en ekstra tur. Og dette vet hun å utnytte. Viss derimot jeg legger meg på sofaen, så kommer Vina og legger seg rolig på gulvet ved siden av sofaen. Her er hunden som kjenner flokken sin!

Som islendinger flest liker hun å ligge i sofaen. Siden dette ikke er lov, gjør hun det bare når vi ikke ser henne. Hører at hun hopper ned så fort jeg nærmer meg stuedøra. Hun har også funnet ut at det er fin oversikt over tunet når hun står i sofaen og ser ut av vinduet. Så når vi går ut, uten å ta henne med, går hun enten opp i trappa på utkikksplassen eller springer inn i stua og opp i sofaen.

Vina er ikke så glad i å sitte i fanget. Kanskje fanget mitt er for lite? Hvis jeg setter meg på gulvet så kommer Vina bort og dytter snuten eller "pannen" inn i magen min og står heeelt rolig mens jeg klør henne på beina eller ørene. Ellers liker hun veldig godt å bli klødd på magen. Men hun er ikke superkjælen, hun maser ikke om å bli klødd og det er helt greit når jeg slutter. Men legger seg gjerne tett inntil meg mens jeg sitter på gulvet ( i sofaen også vil jeg tro om det hadde vært tillatt).

Vina er ei dame med mye lyd. Hun kan stå veldig lenge å bjeffe på grisene når vi holder på i lausdriftsavdelingen, i hvert fall så lenge hun er på trygg avstand utenfor bingen. Er hun med inn i bingen blir hun straks litt mer spak og rolig. I fødeavdelingen springer hun fort igjennom og bjeffer bare litt i forbifarten. Av en eller annen grunn så synes hun smågrisene er veldig skumle. Når vi er på trengingsbanen til hundeklubben kan hun også stå å bjeffe på andre hunder lenge uten å bli lei. Men om vi møter hunder når vi går tur sier hun ingenting! Det ser ut til at hun bjeffer når "frekke" individer eller skumle ting beveger seg på områder hun anser som sitt område. Altså det hun ser i fra tunet vårt og treningsbanen til Eidsvoll hundeklubb.

Tidligere var det umulig å vaske gulv med Vina til stede. hun trodde moppen/skurekluten var et "farlig bytte" hun måtte fange. Hun har forsatt lyst til å leke, men går og legger seg så fort jeg ber henne om det, hvis hun i det hele tatt gidder å prøve. Støvsugeren liker hun forsatt ikke.

Når det gjelder mat så er Vina altetende. Bortsett fra hundemat ( vi bruker labb, men har prøvd annet fôr uten at det hjalp)! Det spiser hun bare fordi hun er nødt og bør helst fôres fra hånden. Hun spiser under halvparten av det som står på pakken og enda så er hun alt annet enn slank. Kan det ha noe med at hun hjelper til med å rydde opp etter enkelte klossete personer som ofte søler med maten? Som sagt så spiser hun alt, f. eks tørt brød, kattemat, kraftfôret til grisene, rosekvister, grass, bær hun finner i skogen, bringebær er favoritten, de "plukker" hun selv og selvfølgelig nesten alt vi spiser.

Vi trener Agility med Vina. Hun har nå ingen problemer med å utføre hindrene korrekt. Men hun tar det veeldig med ro, noen ganger lurer jeg på om hun synes Agility er noe morsomt? Vet ikke hva jeg skal tro når Vina planter beina i bakken, ser på Irene og "sier": Tror du virkelig at jeg gidder å bli sliten bare fordi du sier hopp? ( se forøvrig på punktet om vinter- 06 på Agility-siden). Ellers så blir hun veldig ivrig når hun finner et spor hun kan følge. Kanskje det er sporsøk vi burde satse på som aktivisering.

Når Vina slippes ut, løper hun fort bort til hjørnet av nabotomta, bjeffer for å "fortelle" hunden der at ¨nå er hun på plass. Så løper hun videre til grisehuset der dørene står åpne og bjeffer inn til grisene. Så kommer hun og legger seg rolig foran huset eller blir med en av oss når vi er ute. Hun elsker å være med på det som skjer ute. Hun hopper inn i traktoren for å være med å kjøre. Men hun har ikke funnet seg noen god sitteplass, så hun er veldig rastløs mens Per Even kjører. Er ingen av oss ute, foretrekker hun å være inne der vi er. Når jeg er i grisehuset, så ligger ofte Vina på tunet og passer på. Jeg skifter sko på vei inn i grisehuset. Hvis jeg lar døra stå ¨åpen, så kan du være sikker på at så fort jeg er ute av syne så er Vina der og henter skoene og tar de med seg ut på tunet. Først den ene og så den andre. Ellers så lar hun stort sett skoene våre være i fred.

Vina liker ikke å bade. Trolig fordi hun falt ut i en bekk da hun var liten. Da ble hun redd og løp veldig fort hele veien hjem.

Vina er en fantastisk familiehund, hengiven, morsom, sta, passe størrelse, men med mye lyd. Skulle jeg valgt en hund i dag så hadde jeg valgt Vina nok en gang. Men nå som jeg kjenner Eidsvoll hundeklubb så hadde vi deltatt på miljøtreninger der allerede fra hun var liten. Og uansett hva andre måtte mene om Vina så er hun verdens vakreste og godeste jente. Sånn er det med den saken!

oppdatert 30.05.2009